Reidar Bringedal Weblog

Nedbygginga av bibliotekvesenet er en av de store kulturtragediene i Norge i dag. Ingen andre steder enn på bibliotek får du gratis tilgang til bøker, og når antallet bibliotek senkes dramatisk, betyr det at færre mennesker får adgang til bibliotek. Såpass klart sier forfatter Ingar Sletten Kolloen det i et artikkeloppslag i Dagbladet i dag.

Det går nemlig an å skaffe seg komplett utgave av The New Yorker på DVD. Hele settet består av 8 DVD’er og omfatter over 4.100 nr. Ikke så rart at det blir en del - første årgangen av tidsskriftet kom i 1925, med 25 nr.

Jeg har bestilt DVD’ene fra butikken til The New Yorker og prisen er ca 40 dollar, så får en vel legge til omtrent samme beløp i omkostninger og frakt. Det var litt synd at den norske kronen har kollapset de siste dagene. Det er ikke så fristende å kjøpe i dollar i dag som det har vært de siste årene.

Det er selvsagt en viss fare med dette. Med så mye spennende litteratur får en kanskje ikke gjort stort annet enn å fordype seg i informasjon og littaratur.

For min del vil jeg vel helst konsentrere meg om skjønnlitteratur, deretter faglitteratur og til slutt se litt på politikk.

Det blir nesten som et helt lite bibliotek for seg selv, tilgjengelig når en måtte ha behov for det og uten å måtte gå så mange skritt for å nå det.
Og i dette biblioteket kan en blant annet ane et lite språkspark til nordmenn - det gjelder deres engelskkunnskaper:

James Thurber, The Talk of the Town, “Message,” The New Yorker, August 23, 1930, p. 7

Norwegian maid, having difficulty with telephone messages, is told by employer to listen carefully and then to make an instant notation as to who had called. Later he found this memorandum: “Pussymeister kalup.” A long cross-examination disclosed that the words stood for “Postmaster called up.”

Jeg skal innrømme at det var sveitsiske verbivore som satte meg på idéen med DVD’ene..

Noen få dager etter at Hitler i mars 1938 hadde marsjert inn i Østerrike ble direktøren for Nasjonalbiblioteket, dr. Josef Bick, arrestert og sendt til Dachau. I hans sted kom dr. Paul Heigel. Dette var en mann med de rette kvalifikasjoner. Han hadde hadde vært medlem av partiet siden tidlig i 30-årene, og satt i en ledende stilling i et av Berlin’s biblioteker. Så snart han hadde installert seg i Nasjonalbiblioteket konsentrerte han seg fullt og helt om å fylle biblioteket med stjålne og konfiskerte booksamlinger. Jødiske forlagshus og private boksamlinger ble tømt, og etter hvert som den tyske krigsmaskinen rullet gjennom sør-øst Europa kom stadig fler biblioteker og boksamlinger på tyske hender. Det skjedde med Serbias største forlag, Geca Kon, det skjedde med den store boksamlingen til 72-årige Max Berger. Biblioteket til Elise Richter, den første professor i fonetikk ved Universitetet i Vien ble konfiskert, det samme skjedde med søsteren Helene’s boksamling. Norbert Jokl ble myrdet i en dødsleir utenfor Minsk i 1942 og hans store boksamling ble konfiskert. Biblioteket ble lovpålagt å returnere de stjålne bøkene i 1946 dersom eierne eller deres arvinger ba om det, men enda i dag sitter biblioteket på flere ti-talls tusen bind av stjålne bøker. Ca. 25000 av disse har en ikke en gang klart å finne eierne til.

Men det gjøres en betydelig innsats i Tyskland for å komme ajour. Dagene 10./11. mai 2005 skal der holdes en stor konferanse i i Hannofer: “Judischer Buchbesitz als Raubgut”. Blant innleggene der er også et av den norske bibliotekaren Ewa Mork. Hun skal bygge opp biblioteket for den norske Holocaust-
senteret i Quislings gamle villa på Bygdøy. Hennes tema på konferansen er: “A new library and documentation centre. The background and plans”.

Et bibliotek kan være så mangt. Spennvidden er stor i USA. Det er vel en litt rørende historie dette - og kanskje veldig typisk amerikansk dette også.

Disse postene kan være gunstig å ta med under den andre bloggen: Slektshistkorie. Slekten i Mandal. Lokalhistorie. Skottene. Kleven. Bringealsbygda.