Reidar Bringedal Weblog

Kan du skaffe meg boken Den tause våren sier min datter plutselig? Hva slags bok skulle så det være må jeg spørre, og får til svar at boken heter noe slikt som Silent Spring på engelsk og var boken som omtrent var opptakten til miljøbevegelsen; forfattet av ei amerikansk dame som het Carson.

Jeg skaffer boken via antikvariat.net over Internet - fra Majorstuen Antikvariat. Boken ble skrevet i årene 1958 til 1962 og kom på norsk i 1963. Den innledes med en fabel som minner skremmende om dagens situasjon når det gjelder de store miljøspørsmål.

Hvem var så denne Rachel Carson?

Hun var amerikaner, zoolog og en glødende naturelsker. Et av hennes kjente utsagn var: “Man is a part of nature, and his war against nature is inevitably a war against himself” (Menneskene er en del av naturen, og vår krig mot naturen vil uvegerlig være en krig mot oss selv).

Hennes mest berømte bok, Silent Spring, (Den tause våren) var en både vitenskapelig og lidenskapelig avsløring av konsekvensene av ukritisk bruk av kjemikalier i plantevernmidler. Den utløste et ramaskrik. Selv før utgivelsen ble Carson truet med rettssak og latterliggjort. Hun ble angrepet både som forsker og som idealist, og beskyldt for å være “et hysterisk kvinnemenneske” som ikke var kvalifisert til å skrive en slik bok. Boken vakte oppsikt i alle samfunnslag – president Kennedy oppnevnte en vitenskapelig undersøkelseskommisjon for å vurdere innholdet i boken, og Senatet arrangerte høringer.

“Hvert eneste menneske”, advarte Carson, “er nå i kontakt med farlige kjemikalier fra unnfangelse til død”. Boken ble en galopperende best-seller, og den er fremdeles – nesten 40 år etter – regnet som grunnlaget for vår tids moderne miljøbevegelse. Boken ble nylig rangert som nummer 2 på listen over de 100 beste journalistiske verk i det 20. århundre i USA.

Rachel Carson var av vesen ingen barrikadestormer, men en intelligent, samvittighetsfull og heltemodig kvinne. Det er blitt sagt om henne at hun hadde med seg to sterke våpen i felten – pinlig nøyaktighet og respekt for sannheten og en anselig mengde personlig mot.”

Hun utfordret rommet mellom vitenskap og politikk, to arenaer som hver for seg har sin egen maktlogikk. Hun satte naturens imperativ opp mot økonomiens imperativ. Hun våget seg utenfor sin egen vitenskaps trygge rammer. Med sine spørsmål, med sine verdier og med hele sin faglighet, kreativitet og erfaring.

Den internasjonale erkjennelsen av den nære koblingen mellom mennesket og natur kom for alvor med Brundlandkommisjonenes rapport “Vår felles framtid”. Kommisjonen introduserte begrepet bærekraftig utvikling som nettopp understreker behovet for at miljø, økonomisk- og sosial utvikling må sees i sammenheng. Den globale handlingsplanen for en bærekraftig utvikling, Agenda 21, og de internasjonale miljøavtalene som alle er basert på prinsippene i Brundtland-kommisjonens rapport, utgjør i dag det sentrale rammenverk for innsats på dette området.

Mange har sikkert hørt om Den tause våren, men det er neppe mange som faktisk har lest den.

Innledningen i Carsons bok er

En fabel om i morgen

Det var engang en by i hjertet av Amerika. Alt liv syntes å leve i harmoni med sine omgivelser. Omkring byen lå et lappeteppe av frodige åkrer, i frukthagene oppover liene svevet om våren blomstenes hvite skyer over grønne marker. Om høsten flammet eik og lønn og bjørk opp i sprakende farger imellom furu og gran. Revene gjødde i skogkanten, og rådyr streifet i morgentåken over markene.

Så begynte en underlig ødeleggelse å snike seg over landskapet, og alt ble forandret. Det var som om en forbannelse hadde rammet by og bygd. Mystiske sykdommer bredte seg i hønsegårdene. Kuer og sauer ble syke og døde. Over alt lå dødens skygge. Bøndene begynte å snakke om at det var blitt så mye sykdom i deres familier. Inne i byen kunne legene ikke forstå hva som feilte deres pasienter. Det forekom plutselige og uforklarlige dødsfall. Barn kunne brått bli syke midt under leken og dø i løpet av noen timer.
Og det var blitt en merkelig stillhet. Hvor var det blitt av fuglene? Menneskene begynte, forbauset og urolig, å snakke om at nesten ingen fugler var å se lenger ved fuglebrettene og fugledammene. Noen få kunne en se, men de var døende, de skalv og kunne ikke fly. Det var en vår uten vårens lyder. Morgenkoret av rødstruper, spottefugler, duer, nøtteskriker og gjerdesmutt var forstummet. Taushet lå over mark og skog og myr.
På gårdene ruget hønsene som før, men det kom ingen kyllinger. Bøndene klaget over at grisene ikke fikk unger, eller de døde etter noen dager. Epletrærne kom i blomst, men ingen bier surret omkring dem: det ble ingen befruktning, og til høsten ville det ikke komme epler.
Langs veikantene, som engang var så idylliske, var det nå bare brune og visnete vekster. Det var som de var herjet av ildebrann - tause og livløse. Og elvene. Det kom ikke lenger fiskere, for fiskene var døde.
I takrennene og mellom taksteinene lå ennå rester av et hvitt pulver. Noen uker tidligere hadde det falt som snø over takene og plenene, på åkrene og i elvene.
Det var ingen trolldom, ingen militær fiendes herjinger, som hadde fått livet til å forstumme i denne verden, som brått var rammet av forbannelse. Menneskene , som levde der, hadde gjort det selv. ——–

De siste årene er det delt ut en Rachel Carson-pris for å markere betydningen av å følge opp det hun satte i gang i 1962.

Hun avsluttet boken med et kapitel hun kalte

Den andre veien

Valget er opp til oss selv. Hvis vi til slutt får fastslått vår “rett til å vite”, og hvis vi så kommer til at man har forlangt av oss at vi skal ta en meningsløs risiko, kan vi ikke lenger høre på rådene fra dem som sier at vi bør fylle vår verden med giftige kjemikalier. Vi må se oss omkring, om det ikke også går en annen vei. - - - - - -

I Informasjonsblad nr.1 fra Stavanger kommune fortelles det at det er et mål for Stavanger kommune at alle bygge- og rehabiliteringsprosjekter i Stavanger kommune skal ha en klar grønn profil. Flertallet i bystyret har bedt om et grønt pilotprosjekt hvor bruk av dristige og nyskapende miljø- og energiløsninger og alternativ materialbruk settes i fokus.

Pilotprosjekt
Stavanger eiendom planlegger å bygge 73 boliger på Jåtten Øst. Som et pilotprosjekt vurderes dette feltet utbygget md lavenergbiboliger.

Lavenergiboliger
Det som er hovedforskjellen mellom lavenergiboliger og andre boliger, er ekstra tykkelse på isolasjonsskiktet og bedre vinduskvalitet.

Selvbyggere på Jåtten Øst
Stavanger eiendom foreslår at en del av boligene her planlegges og bygges som lavenergiboliger. Det betyr at en øker isolsjonsskiktene i gulv, vegger og tak. Redusert luftlekkasje oppnås gjennom å montere klimaskjermer. Dvs. en legger isolasjonen i to skikt. F.eks. at en i ytterveggen bruker 25 cm I-bjelker som det isoleres mellom og tettes med plast og deretter ytterliger ett skikt med 5 cm isolasjon.
I vinduer benyttes en U-verdi lavere enn 0,8.

Ventilasjon
I forbindelse med Lyses fremføring av gassledning i Jåtten Øst-området, vil boligene kunne planlegges med gass som oppvarmingskilde. Med en gasskjel og et sentralvarmeanlegg vil man også kunne varme opp tappevann. Gasskamin er også en aktuell løsning. Kostnadsanalyser vil imidlertid avgjøre hvor hensiktsmessig løsningen er.

Arbeid for en bærekraftig utvikling har vært agenda i kirken i over ti år, men arbeidet har aldri tatt helt av. Engasjementet har stort sett vært å finne i en gruppe ildsjeler - uten støtt via offentlige midler til noen egentlig opptrapping av arbeidet.

Kristent Nettverk for Miljø og Rettferd ønsker seg egne miljøarbeidere på alle bispedømmekontorene. Høsten 2004 sendte Kirkerådet brev til Miljøvernministeren og ba om midler til et nasjonalt prosjekt med tanke på slike rådgivere ved bispdømmekontorene med ansvarsområde: forbruk og velferd samt rekruttering av grønne menigheter. Et system som allerede er etablert i Bjørgvin bispedømme. I en samtale med Vårt Land den 27. januar 2005 uttalt miljøvernminister Knut Arild Hardeide at “Signalet jeg kan gi nå, er at dette er et arbeid jeg ønsker å være med på å støtte”.

Han ønsker seg “grønne prosjekter” i flere bispedømmer og peker på at kirken er en viktig medspiller og drahjelp i arbeiet med miljøsaker og en bærekraftig utviking. Han roser ildsjelene som klarer å holde fokus på forbruk og miljøsaker - og lover Den norske kirke økonomisk støtte til “grønne menigheter”.

Stavanger kommue er blant de fremste i arbedet med LA21-arbeidet. Kommunen hadde tidlig et samarbeid med Hundvåg menighet om “grønn menighet”-prosjektet. Siden er Hillevåg og Tasta menigheter kommet til.

Det burde være et mål at alle menighetene i Stavanger smykket seg med betegnelsen “grønn menighet”.
Ta kontakt over post@la21.stavanger.kommune.no eller en representant for Grønn hverdag eller imme@gronnhverdag.no for hjelp til oppstart.

I Stavanger kommunes årsrapport for 2003 ble det sagt litt om grønne menigheter.

Det ble nevnt at prosjektets hovedmålsetting var å fokusere på en bærekraftig utvikling i alle deler av menighetens virksomhet.

Grønn Hverdag hadde deltatt i Stavanger bispedømmes ressursgruppe for miljø og rettferd. I februar hadde Grønn Hverdag i samarbeid med klubben på Rosenberg verft og Hundvåg menighet arrangert et temamøte om “De heldiges samfunn”. I mars holdt Grønn Hverdag et foredrag om tid i Stokka kirke. De hadde deltatt på en konferanse om kirke og miljø i Bergen. Grønn Hverdag bidrog også under Patriarken for Østkirken Bartholomeus 1s stavangerbesøk i juni.

Etableringen av ressursgruppa i bispedømmet hadde vært et viktig skritt i riktig retning for arbeidet med grønne menigheter.

Konklusjonen det året var vel at det hadde vært noe vanskelig å sette trykk på menighetsarbeidet uten de nødvendige personalressursene. De var derfor veldig fornøyde med at det fra 2004 ble satt av midler til å jobbe mer med Grønne menigheter.

Det ble påpekt at miljø og rettferdsspørsmål står høyt på agendaen til Den norske kirke og forholdene ligger godt til rette for å få til gode miljøtiltak.

Hvordan dette utviklet seg i 2004 vil vise seg når rapport foreligger om få dager.

Stavanger kommune har utarbeidet lokal Agenda 21-plan og her finnes informasjon om hva som gjøres av LA21-arbeid i kommunen. Planen finnes her.
På denne adressen som er adressen til Grønn hverdag, kan en finne tips og råd om hva den enkelte kan bidra med i arbeidet med å skape et bærekraftig og levedyktig samfunn. Ytterligere informasjon fås via miljøvernsjefen i Stavanger.

I 1992 holdt FN en konferanse i Rio de Janeiro, Brasil om miljø og utvikling. Konferansen utarbeidet en handlingsplan og 178 nasjoner sluttet seg til denne planen. Planen fikk navnet Agenda 21 - og navnet skulle henspille på “en dagsorden for det 21. århundret” der målet var en “bærekraftig utvikling”. Dette begrepet dukket første gang opp i Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 , og kanskje ble det etter hvert et politisk moteord og for dem som ikke kjenner bakgrunnen og innholdet kan det ofte fremså som en floskel. Det engelske uttrykke er Sustainable Development, dansker og nordmenn har oversatt det med bærekraftig utvikling, svenskene bruker kanskje et mer beskrivene uttrykk “holdbar utvikling”.
Det som ligger i begrepet er omfattende og sier noe om —–en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov —–.

Agenda 21 består av 4 hoveddeler:

Sosiale og økonomiske dimensjoner
Vern og forvaltning av ressurser
Styrking av sentrale aktører
Implementering

Der var 40 kapitler i handlingsplanen og ett av dem - kapittel 28 - handlet om kommunenes innsats i arbeidet for en bærekraftig utvikling og oppfordret verdens kommuner til å starte egne lokale Agenda 21-prosesser.

Det har vært gjort mange praktiske og teoretiske betraktninger omkring innholdet i en lokal Agenda 21. Det har vel ette hvert pekt seg ut 5 karakteristiske trekk som ofte gjenfinnes i disse planene:

Det skal utarbeides en plan
Planen har lengre tidshorisont enn det som er vanlig for kommunal planlegging
Det langsiktige målet er bærekraftig utvikling
De mer kortsiktige målene er å få til økt horisontal integrering av miljøhensyn i sektorer som er bestemende i forhold til målet om en bærekraftig utvikling.
Strategisk medvirkning fra viktige aktører lokalt er et sentralt virkemiddel for å få til en tilstrekkelig grad av konsensus lokalt.

I 2002 ble 10-års-markeringen av Rio-konferansen holdt ved en ny FN-konferanse i Johannesburg i Sør-Afrika. Der ble det rapportert hvordan verden hadde aksjonert for å følge opp Agenda 21.

Diktaturet i Burma driver en rovhogst av teak som resulterer i avskoging da de ikke tar seg tid til nyplanting. Teakskogen i Burma er svært viktig for det biologiske mangfoldet men dette synes ikke å oppta militærregimet da de er avhengige av den økonomiske gevinsten av teak-handelen. Statsminister Bondevik har gitt sterke anbefalinger om boikott av burmesiske varer. Da er det forstemmende å registrere at importen av teak fra Burma er doblet de to siste årene. Det er spesielt tre varesorter som er blitt kritisert. Og synderne i dette opplegget er forhandlere av hagemøbler, byggevareutsalg og båtbyggere. Spesielt båtbyggerne synes å være upåvirkelige når det gjelder boikott av teak. Det burde være mulig å finne en tresort som tilfredsstilte kvaliteten som etterspørres.
Noen har vært inne på tanken å forby import av teak. Men vi har da tross alt en miljøinformasjonslov som vil kunne brukes når kjøperen bare er såpass miljøbevisst at vedkommende ber om en varedeklarasjon for det trematerialet som finnes i produktet som anskaffes.
Kanskje vil de være behov for en opplysningskampanje i forhold til de forhandler-/produsentkategorier som hovedsakelig står for importen.

På tur i bygdenorge blir en slått av den veldige økningen i antall rundballer langs alle reiner, bekker og steingjerder. Disse hvite og stundom grønne ballene er blitt et betydelig innslag i vårt visuelle miljø. Og det er langt fra noen berikelse, det er rett og slett blitt en miljøbelastning. Nå har Rogaland Bonde- og Småbrukarlag tatt saken opp og vil prioritere bygging av siloer. RB&S viser til at det vil bedre vårt visuelle miljø og i tillegg redusere avrenning fra ballene, en sak som i seg selv er blitt en miljøtrusel mange steder. Dessuten vil mindre bruk av plast redusere avfallsmengden og minske forbruk av olje.
Kanskje en sak selv for Stavanger kommune å ta inn under Agenda 21 i samarbeid med RB&S?

I løpet av 2004 ble det arrangert idéverksteder for Agenda 21 flere steder i Norden. Alle de nordiske landene var representert: Lemland på Åland. Ålesund fra Norge. Akureyri på Island. Torshavn på Færøyene. Vestanfjerd i Finland. Thisted i Danmarkog Grastop i Sverige.
Der finnes en samlerapport på nettet . Den kan leses på denne adresse.

Værløse kommune i Danmark vedtok i 1995 å arbeide etter anbefalingene i Agenda 21. Kommunen betraktet Agenda 21 som et omfattede prinsipp- og handlingsprogram for en bæredyktg utvikling i det 21. århundre. Den første planen kom i 1999 og den hadde en handlings- og aktivitetsramme for årene 1999–2002. Denne planen er nå avløst av Miljø og Agenda21 plan 2004–2008, som Kommunalbestyrelsen vedtok i mars 2004. Planen skal evalueres etter 2 år.
Planen finnes >her

Helsingør Kommunes Miljøplan

Helsingør komune har revidert sin miljøplan i 2004. I innledningen sier de litt om hva en miljøplan er og hvilke satsingsområder som er spesifisert i planen:

“Miljøplanen er en plan, som beskriver hvad der skal arbejdes med i forbindelse med miljøarbejdet i Helsingør Kommune.

Planen er opbygget omkring 14-15 indsatsområder og for hvert område er der en statusdel, en beskrivelse af målene for de enkelte områder og en beskrivelse af hvilke handlinger, der skal udføres, for at opfylde målene.

Planen er udarbejdet sammen med de grønne interesseorganisationer i kommunen.

Planen finnes i en pdf-fil her.