
Redaktøren i TLS, Peter Stothard, hadde en prat med den britiske politikeren og forfatteren Denis MacShane om det amerikanske styret som oppsto da det ble kjent at en franskmann kalt Le Clezio skulle tildeles Nobelprisen i litteratur. Det var jo en dash av salt som bror drysset i det amerikanske såret ved denne beslutningen, og som videre ble krydret med utsagn om at USA var ”too isolated, too insular” til å kunne bety noe i den litterære verden.
MacShane var Europa-minister i Blairs regjering og Stothard kaller ham ”one of the most civilised men in parliament”. På Stothards blogg kaller MacShane den amerikanske surheten for ”the last curse of George W. Bush”, samtidig utfordrer han den svenske nobel-komiteen på ”lessening its own standing by associating literary merit with the possession of the right passport”.
MacShane sier til slutt at det ville vært flott dersom det hadde vært like lett å kjøpe en engelskutgave av LeClezio i New York som det er å finne en franskutgave av Philip Roth i Paris”.
Jeg kommer som kjent stadig tilbake til at det er viktig med likhet for alle – men så er det noen som alltid er likere enn andre. Og jeg er sørgelig klar over at den amerikanske leveregelen er “Do unto others as you would have others do unto you - but, be sure to win”.