Reidar Bringedal Weblog

Har du sett de alvorlige menn
Som ustanselig kommer igjen
I en tid under ulykkestjernen
Har jeg fått det på hjertet og hjernen
At de er overalt hvor du vender deg hen
Disse meget alvorlige menn

Det er herrer i formiddagsdress
Comme il faut til en verdenskongress
Eller mere lokale figurer
Iført mere lokale mundurer
Men hvor alt blir bestemt går de alltid igjen
Disse meget alvorlige menn

Det var natt det var spøkelsesnatt
Svarte messer og heksesabatt
Alle bortglemte ånder og makter
Banket på hos en enkel betrakter
Det var paradoksalt men man frøs - ja man frøs
Da vårherre slapp helvete løs

Og jeg vandret i helvetes hus
Som i drøm eller opiumsrus
Jeg var jeg samtidig oppe og nede
Jeg så alt jeg var mer enn til stede
Og jeg kom til en dør og jeg leste et ord
På et skilt det var ordet kontor

Jeg gikk inn og der satt de igjen
Disse meget alvorlige menn
Det var endeløst mange kontorer
Og ved nye patentskriveborder
Satt i rekker og rader herr den og herr den
Og var meget alvorlige menn

Har du sett de alvorlige menn
Du skal se dem de kommer igjen
Du skal se deres navn garanterer
Når det hele tross alt cirkulerer
Ja de er der de var
Der de kommer igjen
Det er meget alvorlige menn

Det er faktisk noe symbolsk over illlustrasjonen nedenfor. Natta senker seg over verdens største bilgigant, over den amerikanske drømmen, over vårt vestlige kapitalistiske system.

Vi har en gang i tidligere tider opplevd “The Fall of Rome - And the End of Civilization” . Enkelte husker kanskje historikeren Walter Goffart som mente at de germanske folkeslagene som krysset grensen inn i Romerriket først og fremst burde bli oppfattet som soldater i det godes tjeneste. Fallet var ingen katastrofe - det var kun ledd i en sunn og normal samfunnsutvikling.

Men pendelen svinger som kjent og det nygamle budskapet er at - joda - Romas fall var en katastrofe.

Bryan Ward-Perkins ved Oxford har fått pris for sin bok “The Fall of Rome - And the End of Civilization”. Her sammenfatter han overbevisende at Romerrikets fall var ensbetydende med krig, kaos, radikalt forverrede levevilkår og sosialt sammenbrudd.

Siden som kjent intet er nytt under solen - og det faktum at historien gjentar seg så burde en kanskje som bakgrunnsteppe for dagens krisebilde se på
Nekropolos, i det minste filmen om en ikke orker å ta fatt på boken.

Så dersom dette er begynnelsen til slutten på Vestens samfunnssystem og vår hjemlige sivilisasjons verdensdominans så bør vi kikke oss rundt for å se etter dagens vandaler, kimbrer og teutoner - og ikke minst dagens hunere. Nå som den gang tilhører de første gruppene våre nære naboer - det er mulig at vi klarer å hanskes med dem - for som den gang ønsker ikke de germanske stammer (les våre nære naboer) å ødelegge Vestens sivilisasjon - de lever jo på den. Nei, vi må se opp for hunerhærens ridende ryttere til hest. Som sist - kommer de østfra.

Mitt håp er jo at de kun skal komme til syne på sin Pegasus, selv om det mentalt sett kan bli en smertefull prosess for de barn av Vesten. Se bare hvordan verden utenfor reagerer på europeernes selvgode Nobelpris i litteratur (USA er også utelatt fra det gode selskap).
Litteraturselskapet i den lille nord-indiske kulturbyen Chandigarh lurer på hvem de er disse forfatterne som vi plent skal opphøye til verdens stemme:

“What happens when Nobel / Booker Prize Winners are announced? Invariably, the first reaction is — Who’s he? Never heard of him!!
So it has been this time, too. Not many had heard of Jean-Marie Gustave Le Clézio before he was awarded the Nobel Prize for Literature. And Aravind Adiga was nobody before he was shortlisted for the Man Booker.

So, who are these writers?

The Chandigarh Sahitya Akademi tries to answer this question on December 13, 2008. The main Speakers on this occasion will be Mr Simar Omkar (of Great Books) and Prof Meera Malik (of Panjab University).

Litteraturselskapet har lagt ut sin kampstrategi på nettet. Vi må regne med at flere i denne hunerhæren vil ha tilsvarende målsetting
* To foster cultural contiaty within the country and also with other countries through exchange of personnel.
* To encourage or to arrange translation of outstanding literary works from English into local language and vice-versa.

Vårt mål må i første omgang være å besøke kulturbyen Chandigarh i Panjab-provinsen i Nord-India, se hvordan en indisk kulturby kan fremstille seg, håpe at elementer fra det gode i Vestens kultur har gitt inspirasjon til noen utenfor vår egen andedam.

Så dermed - neste reisemål er proklamert, - dersom G20 klarer å frigjøre seg fra bushisk tankespinn og don Quichotisk kamp mot vindmøller.

.