Reidar Bringedal Weblog

If You Forget Me

I want you to know one thing.

You know how this is:
if I look
at the crystal moon, at the red branch
of the slow autumn at my window,
if I touch
near the fire
the impalpable ash
or the wrinkled body of the log,
everything carries me to you,
as if everything that exists,
aromas, light, metals,
were little boats
that sail
toward those isles of yours that wait for me.

Well, now,
if little by little you stop loving me
I shall stop loving you little by little.

If suddenly
you forget me
do not look for me,
for I shall already have forgotten you.

If you think it long and mad,
the wind of banners
that passes through my life,
and you decide
to leave me at the shore
of the heart where I have roots,
remember
that on that day,
at that hour,
I shall lift my arms
and my roots will set off
to seek another land.

But
if each day,
each hour,
you feel that you are destined for me
with implacable sweetness,
if each day a flower
climbs up to your lips to seek me,
ah my love, ah my own,
in me all that fire is repeated,
in me nothing is extinguished or forgotten,
my love feeds on your love, beloved,
and as long as you live it will be in your arms
without leaving mine.

Pablo Neruda

Kafka and the Women

Den britiske skribenten Nicholas Murray registrerer at en forfatter ikke alltid får innsikt i hvordan forlagene presenterer bøker som i oversatt form skal legges ut på det internasjonale markedet. Han nevner at hans Kafka-biografi som i originalens tyske språkdrakt har tittelen “Kafka und die Frauen” i den engelske utgaven er blitt hetende “Kafka and the Women or Kafka’s Women which I suppose is fair enough given that this was an emphasis of the book (Kafka’s lifelong search for a partner).”

Han nevner ellers at da han skulle presentere sin biografi om Aldous Huxley i USA, en biografi som i Storbritannia ble kalt “Aldous Huxley: an English Intellectual”, så ble den amerikanske tittelen “Aldous Huxley: a biography”, en endring som han først ble kjent med da en bokpakke ble levert på døren en dag. Det amerikanske forlaget fant muligens ordet “intellectual” en smule risikabelt.

Han minnes i denne forbindelse WH Audens lille rim som han mener å huske lød slik:

“To the man in the street whom I’m sorry to say/
Is a keen observer of life/
The word ‘intellectual’ means straightaway/
A man who’s untrue to his wife.”

Og - da er det kanskje greit at vi stakkars nordmenn, etter sigende, kun har 25 intellektuelle i riket

Det er ikke alt en kan knytte et forfatternavn til.
Her er et lite vers, på dialekt, fra vest i havet.
Poeten er altså ukjent - men en sjarmerende
tanke har hen! sendt oss.

Westron winde when will thou blow,
The smalle raine downe can raine?
Christ if my love were in my armes,
And I in my bed againe.

Remember
by Christina Georgina Rossetti

Remember me when I am gone away,
Gone far away into the silent land;
When you can no more hold me by the hand,
Not I half turning to go, yet turning to stay.
Remember me when no more day by day
You tell me of our future that you planned:
Only remember me; you understand
It will be too late to counsel or pray.
Yet if you should forget me for a while
And afterwards remember, do not grieve:
For if the darkness and corruption leave
A vestige of thoughts I once had,
Better by far you should forget and smile
Than that you should remember and be sad.

Dette er kanskje den minst kjente av de berømte engelske poetene på 1800-tallet,
Christina Rossetti (1830-1894). Hele livet hvilte de en skygge av svak helse og sykdom
over henne. Hun var ung og vakker - men det ble nesten ventet at hun ville dø i løpet
av året. Hun lever et stille liv i hustet, med sine egne tanker og sine bøker.
Fra denne ensomme tilværelsen skriver hun ut sin smerte og lengsel.
Diktet ovenfor er “Remember” fra 1849.