Reidar Bringedal Weblog

Rebecca har vist at der er andre søkemuligheter enn å legge alt opp hendene på den evinnelige Google.

Det finnes utrolig mye junk på nettet, det er ikke lett å skille sant fra usant. Mye av informasjonen er ikke oppdatert, linkene det henvises til kan være brutt eller du kan bli henvist til sider med des-informasjon. Dessuten vil Google og Wikipedia kun gi deg tilgang til en del av ressursene på nettet.
Google kan gjerne skryte av at den er den største søkbare databasen på nettet, det er sikkert sant, men det er kun en brøkdel av det som ellers finnes av informasjon. Vi skal for eksempel ikke glemme det som finnes på Invisible web.

Omsider har jeg fordøyd beslutningen om nedlegging. En bror, den eneste - og 10 år yngre, har tatt en stor beslutning: Jeg slutter med gardsdrifta på Gnr. 156, bnr. 1 Bringedal i Kvinnerad.
Det har inntil nå vært et fotfeste i tilværelsen at garden, fedregarden siden 1856, den er i slektens eie og drift. La gå at det ble vel mye sauer på slutten men garden ble da holdt i hevd. Jeg har enda ikke kommet helt til hektene og med en smule vemod sender jeg Rolf Jakobsens dikt om Saueland til den forhenværende sauebonden i Bringedal. Han skal nå bl.a. få tida til å gå med å skrive - skrive om fjorden og båten, sild og hav, skipper og mannskap - - - - -

SAUELAND

Lukt av sild og hav
over skoddekvé.
På den bleike voll
gnager ingen dyr.

I den blanke ur
kryper ingen orm.
Bregnen henger våt
under olderhaug.

Dagens striesekk
siger grå av ull
over steile sva
gufser kall av skred.
Lyngen glinser hvit.

Hvite suer står
under kampesten
stille uten brek.
Elven går med sprut
i de blanke fjell;
over lys granitt
tegner den sin larm.

Lukten stiger besk
over skodde-kvé,
skog og elv og dyr,
salte gufs av sjø.

Landet stuper tungt,
blygrått, nikkelhvitt
ned mot dal og fjord.

Vi arbeider med et større byggeprosjekt på Jåtta i Stavanger. De siste månedene har T.Stangeland Maskin as utført store sprengningsarbeider med betydelig massetransport ut fra tomten. Arbeidet går nå mot slutten. Lyden av sprengningssirenen som har lydt 2-3 ganger hver dag vil ikke høres mer og den konstante duren av borerigger og transportbiler vil snart være kun et (for noen vondt) minne. Vanskelige fjellforhold har medført store utfordringer - noe firmaet har taklet på en god måte. Jeg har alltid sett på gravemaskinen som den altforklarende logo til T. Stangeland Maskin as og denne image er ikke blitt mindre talende de siste månedene. Jeg hadde tenkt å fine et lite dikt om gravemaskiner som en hilsen til firmaet for vel utført jobb. Uten videre husker jeg Rolf Jakobsens dikt om gravemaskiner. Poeten har kanskje opplevde maskinene en smule truende og vi kan kanskje alle ta inn over oss at mange nok vil ha en oppfatning av maktesløshet når de ser hvor effektivt vi totalforandrer landskapet når vi setter i gang porsjekter som det på Jåtta. Så derfor takk til TS - og en liten påminnelse til oss alle om hva vi i noens øyne egentlig driver med:

Landskap med gravemaskiner

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

De svinger på kjeftene på lange skaft
og de har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags Helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.