Reidar Bringedal Weblog

Faithfreedom.org er etablert av eks-muslimer for å hjelpe muslimer til å finne sannheten om islam og for å komme ut av det islamske åket. Jeg har henvist til siden i to innlegg på min blogg. Men organisasjonen og bloggen deres er utsatt for massiv hacking fra muslimer og kan til tider være vanskelig å åpne. Det kan også tenkes at de muslimske hackerne vil spre virus via denne linken så vær litt oppmerksom på det når du vurderer å åpne siden.

Jeg har foretatt en mindre meningsmåling blant mine venner og – ikke overraskende – har jeg funnet at ingen av dem har sett disse danske tegningene av den skjeggete profeten. En noe større meningsmåling viser at 57 prosent av det norske folk mener det var galt å trykke Muhammed-illustrasjonene. 30 prosent mener det var riktig, mens 13 prosent ikke vet riktig. Samtidig viser det seg at 70 prosent ikke har sett tegningene. Så mine venner – her er skissene
Skal vi ha en mening om noe så kan det jo være en fordel å vite hva vi mener noe om!
Jeg reagerer sterkt på at ingen synes å fatte hva som var utgangspunktet for Jyllands-Postens oppsalg. Jeg bryr meg ikke om at Magazinet muligens hadde povokatorisk tanke i hodet, det får redaktøren selv svare for. Men for Jyllands-Posten var det en enkel undersøkelse og dokumentasjon av i hvor stor grad tale- og trykkefriheten i Danmark allerede var korrumpert og fordervet av terror og trusler fra fanatiske imamer og tilhengere av denne skjeggete profeten. Saken var i høyeste grad legitim fra Jyllands-Postens side, da tegningene ble publisert etter at en forfatter i Danmark ikke fikk noen tegnere til å illustrere hans barnebok om Muhammed. Tegnerne var redd “for å få strupen skåret over” - under henvisning til drapet på Theo van Gogh i Nederland, som nettopp fikk strupen skåret over fordi han hadde regissert en islamkritisk film, skrevet av Ayaan Hirsi Ali.
Jyllands-Posten ville sjekke om denne terrorinitierte selvsensuren, i en religiøs kontekst, virkelig var kommet så langt i Danmark, og inviterte en rekke tegnere til å illustrere Muhammed. 12 av dem sa ja, flere anonyme. At de mange hadde alvorlig grunn til å avslå, viser seg nå når fredagsbønnene i den islamske verden er krydret med krav om drap på dem som dristet seg til å tegne. Selvsagt skal jeg beklage, være lei for, eller frykte reaksjonene som publiseringen har skapt, men å si at det var galt å trykke tegningene fordi det sårer muslimers religiøse følelser, når det nettopp var frykten for ekstremistiske muslimers reaksjoner som var årsaken til tegningene, er å legge seg flat for en religiøs terrorsensur i et fritt demokratisk samfunn!

Karl Marx er det knapt mange som lytter særlig til nå til dags. Hans marxistiske historieteori er vel forlatt og mye av det han ellers har utformet av teorier og utsagn har mistet sin kraft. Men på ett område hadde han så absolutt rett. I min engelske tekst lyder det slik:
“Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world and the soul of soulless conditions. It is the opium of the people”.
Det som Marx her formulerte om religion som et slags narkotikum for de undertrykte masser det er så absolutt sant. Og selv om vi skulle underkjenne alt øvrig han har meddelt oss så fremstår dette utsagnet som ettertrykkelig bevist opp gjennom historien.
I et litt folkelig språk sier han at mennesker som er påvirket av et narkotikum handler ikke normalt. De vil tenke, uttale, og utføre merkelige handlinger som de normalt ellers ikke ville gjøre. De vil faktisk kunne finne på galskap som de aldri ville tenke på engang i normal tilstand. Vi konstaterer nok at religionene får fram både det beste og det verste i mennesket. Det er ikke tvil om at den religiøse dimensjon ved eksistensen er knyttet til noe grunnleggende og dypt menneskelig.

Jeg er redd for at mange av supporterne på begge sider i Irak-krigen var (er) ”high” på religion. Historien viser jo at dersom en legger inn et element av religion så strømmer støttespillerne til i hopetall. Ekstra effekt får dette religionsmotivet i kriger som Gulf-krigen, Irak-krigen og i disse dager ”Cartoon-feiden”. For her står vi overfor en klassisk og 1000 år gammel feide; kristne mot muslimer, islam mot vestlig kultur.
Bruk av religion i krigssammenheng er sikkert like gammel som historien selv. Jeg skal ikke gå lenger tilbake enn til 1000-tallet da frankere og ”spanjoler” etablerte St. Jakobs-myten som et glimrende samlingsmerke og brukte det i krigen for å kaste maurerne tilbake over Middelhavet.

Så får det nå være som det vil med mange av dagens “TV-aksjonister”. Jeg er langt fra sikker på at alle disse profetens stormtropper som går til angrep på ambasader, brenner flagg og truer med halshugging under “krigsropet” “Allahu Akbar” er så sterkt troende. Men poenget for alle maktmennesker er at det er slikt et glimrende samlings- og inspirasjonsmerke. Det inngir en dødsforakt som er verdifull i krig.

Amerikanske prester brukte religion helt bevisst under Første Verdenskrig til gjennom prekentekster å holde krigsgløden oppe: “It is God who has summoned us to this war. It is his war we are fighting…. This crusade is indeed a crusade. The greatest in history – the holiest … a Holy War. Yes, it is Christ, the King of Righteousness, who calls us to grapple in deadly strife with this unholy and blasphemous power”. Presiden Bush bør jeg vel ikke nevne en gang, han har med god hjelp av skribent-predikanter som Tim LaHaye og John Hagee omskapt Kristus til en slags kjerub som med glødende sverd i hånd skal kjempe kampen på ”vår” side.
Og det er jo slikt et takknemlig opplegg dette når det dreier seg om det muslimske presteskapet som skal drive politikk. Imamene og kalifene og deres mulimske følgeskarer må jo være det perfekte eksempel på den blinde som leder en blind (Matteus 15:14).

Men det var et annet bilde som sto for meg da jeg hørte de hylende muslimene brenne ned de nordiske ambasadene under krigsropet: Allahu Akbar (Gud er stor)
Jeg så for meg beltespennen til soldatene i Wehrmacht under Andre Verdenskrig. Hitler hadde utstyrt dem med ”troen”. De marsjerte under mottoet Gott Mit Uns (Gud er med oss).
Og der finnes to passasjer i Hitler’s Mein Kampf der han tar i bruk religionen. Han sier et sted at: “Derfor så tror jeg nå i dag at jeg handler i samsvar med det som er vår mektige Herre og Skapers vilje: ved å forsvare meg selv mot jødene, så kjemper jeg for Herrens rike på jorden”. Hitler kan en jo snart bytte ut med hvilken som helst imam og begrepet ”jøder” kan en i første omgang skifte til noe som passer bedre, karikaturtegner, redaktør el.l.
Jeg føler meg overbevist om at det historien vil lære oss er at staten, det muslimske presteskapet, egentlig enhver større, og like gjerne mindre, maktorganisasjon, (Taliban) bruker religion som et redskap i sin egen maktkamp. Og det er maktkamp det dreier seg om.
Når jeg ser på fjernsynsbildene fra den muslimske verde ser det ut for meg som om politiet og de paramilitære mannskapene står oppstilt og ser til at demonstranter og mobb får god tilgang til bygningene som skal brennes. Dette er aksjoner som er godkjent på høyeste hold.
Det at den syriske stat hadde regien i Damaskus på direkte ødeleggeelse av norsk eiendom, og en eiendom med den symbolverdi som en ambasade på fremmed jord vitterlig har, samtidig som flagget brennes og ambasade- skiltene destrueres, det er utrolig provoserende. Diplomatisk brudd med Syria burde jo være en naturlig reaksjon. Hva skulle ellers til?
VG har noen bilder fra denne terroraksjonen.
Ambasaden i Damaskus.
At de også tillater seg å true norske borgere på livet i vårt eget land det går så totalt ut over det vi kan akseptere, og alt dette på grunn av noen skarve tegninger av en skjegget profet, vi har ikke laget tegningen engang. Jyllandspostens tegninger .

Avbildingsforbudet er da heller ikke gjeldende for alle retninger innen islam. Dessuten lurer jeg virkelig på hva som er mest skadelig for islam og profeten, av disse tegningen eller det bildet som arabiske kanaler har sendt ut av denne Allahs kriger der han står med en blodig kniv i en hånd og det avkappede hodet til den amerikansk-jødiske journalisten Daniel Pearl i den andre.

Ellers slår PRAVDA til med et oppslag om at det i mars skal arrangeres en stor utstilling av Mohammed-bilder. Jeg sakser litt fra artikkelen:

——–The art show of the controversial Prophet Muhammad caricatures is said to take place in Moscow in the middle of March. Yury Shmidt has invited a prominent figure of French liberalism Andre Glucksmann and a notorious writer Michel Houellebecq (the author of the controversial novel The Elementary Particles) to read lectures about the threat of Islamic fundamentalism at the opening ceremony. Gluksman and Houellebecq are said to initiate a republication the Russian translation of Salman Rushdie’s novel Satanic Verses. The new version of the book is expected to be illustrated with the scandalous cartoons originally published in Denmark. The Russian translation of Rushdie’s novel was originally going to be published in 1998. However, the book was not meant to see the light because of ardent protests from the religious society (both Muslim and Orthodox clergy) in Russia.