Reidar Bringedal Weblog

60 år siden frigjøringen av Auschwitz skriver amerikaneren Mark Sarvas om på sin litteraturblog The Elgant Variation.

Mark Sarvas er forfatter og skriver drama, noveller og romaner. Litteraturbloggen hans er en kvalitetsblogg som er internasjonalt kjent.

Siden TEV er en litteraturblogg har Mark Sarvas tatt med ei liste over aktuell litteratur omkring Holocaust generelt og Auschwitz spesielt.

TLS skriver om Irène Némirovsky.

Da Irène Némirovsky’s bok Suite française ble tildelt den franske Prix Renaudot høsten 2004 var det enkelte som fleipet med dette. Boken er en gjenutgivelse. Irène Némirovsky omkom nemlig i tysk konsentrasjonsleir sommeren 1942. TLS synes derimot å stille seg fullt og helt bak valget.

“Némirovsky’s drama of the Exodus and the Occupation is low-key and human in scale and it has the kind of immediacy found in the diary of Anne Frank.”

Ja, si det!

La meg da heller ta frem et lite innlegg fra Ready Steady Blog. Det tar utgangspunkt i et spørsmål som dukket opp på Conversational Reading. Det er Mark Thwaite som beskriver sine følelser når han har prøver å betemme seg for hvilken bok som skal bli den neste han leser:

My own feelings, stood in a room in which books have driven out almost everything else, where almost the entire contents of the room are the TBR pile, is somewhere between panic, excitement, dread and guilt. Having so many books around, the physical manifestation of my childhood dreams, the embodiment of a desire to appear well-read, cultured and intelligent, is a curious thing. Some of the books are read, of course, but many are unread and will remain unread. I know I’ll die before I get around to reading even a small percentage of them. They express, then, an impossibility, a present and continuing failure, they mock and jeer. Whilst seeming to offer the possibility of knowledge, and its attendant growth and change, they simultaneously underscore its futility, my absurdity. At the same time they suggest the world is knowable, codifiable, safe, they reinforce the impossibility to know it. Faced with my TBR pile I feel … small.

Kanskje vil mange av mine bokvenner kjenne seg igjen i denne beskrivelsen - men la den ikke maktstjele deg. Se i alle fall til å få tatt en beslutning!

Forstår vi hverandre? Hva er din virkelighet og hva er min? Vi har levet sammen, vi har hatt noen å komme hjem til og forhåpentligvis hatt evne til å kommunisere godt med. For det dreier seg om kommunikasjon - men forstår vi?.
Stein Mehren har gitt ut en ny diktsamling og det kan være fristende å formidle et dikt fra denne nye diktsamlingen: “Vi snakker”.

VI SNAKKER

Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det i.

Med flomkatastrofen levende i minnet, med tanker om at vi her nord lever uendelig godt og kanskje sliter med til fulle å ta inn over oss hva som ligger i utsagnet om en bærekraftig utvikling for alle, hvilket engasjement som egentlig kreves av oss for at ressursene skal rekke til for alle, ikke bare i dag men også i morgen, så kan det disse vinterdagene være godt å la Rolf Jacobsen varme våre hender:

Hvis du vil!

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm, hvis du vil!

God helg!

Arbeid for en bærekraftig utvikling har vært agenda i kirken i over ti år, men arbeidet har aldri tatt helt av. Engasjementet har stort sett vært å finne i en gruppe ildsjeler - uten støtt via offentlige midler til noen egentlig opptrapping av arbeidet.

Kristent Nettverk for Miljø og Rettferd ønsker seg egne miljøarbeidere på alle bispedømmekontorene. Høsten 2004 sendte Kirkerådet brev til Miljøvernministeren og ba om midler til et nasjonalt prosjekt med tanke på slike rådgivere ved bispdømmekontorene med ansvarsområde: forbruk og velferd samt rekruttering av grønne menigheter. Et system som allerede er etablert i Bjørgvin bispedømme. I en samtale med Vårt Land den 27. januar 2005 uttalt miljøvernminister Knut Arild Hardeide at “Signalet jeg kan gi nå, er at dette er et arbeid jeg ønsker å være med på å støtte”.

Han ønsker seg “grønne prosjekter” i flere bispedømmer og peker på at kirken er en viktig medspiller og drahjelp i arbeiet med miljøsaker og en bærekraftig utviking. Han roser ildsjelene som klarer å holde fokus på forbruk og miljøsaker - og lover Den norske kirke økonomisk støtte til “grønne menigheter”.

Stavanger kommue er blant de fremste i arbedet med LA21-arbeidet. Kommunen hadde tidlig et samarbeid med Hundvåg menighet om “grønn menighet”-prosjektet. Siden er Hillevåg og Tasta menigheter kommet til.

Det burde være et mål at alle menighetene i Stavanger smykket seg med betegnelsen “grønn menighet”.
Ta kontakt over post@la21.stavanger.kommune.no eller en representant for Grønn hverdag eller imme@gronnhverdag.no for hjelp til oppstart.

I Stavanger kommunes årsrapport for 2003 ble det sagt litt om grønne menigheter.

Det ble nevnt at prosjektets hovedmålsetting var å fokusere på en bærekraftig utvikling i alle deler av menighetens virksomhet.

Grønn Hverdag hadde deltatt i Stavanger bispedømmes ressursgruppe for miljø og rettferd. I februar hadde Grønn Hverdag i samarbeid med klubben på Rosenberg verft og Hundvåg menighet arrangert et temamøte om “De heldiges samfunn”. I mars holdt Grønn Hverdag et foredrag om tid i Stokka kirke. De hadde deltatt på en konferanse om kirke og miljø i Bergen. Grønn Hverdag bidrog også under Patriarken for Østkirken Bartholomeus 1s stavangerbesøk i juni.

Etableringen av ressursgruppa i bispedømmet hadde vært et viktig skritt i riktig retning for arbeidet med grønne menigheter.

Konklusjonen det året var vel at det hadde vært noe vanskelig å sette trykk på menighetsarbeidet uten de nødvendige personalressursene. De var derfor veldig fornøyde med at det fra 2004 ble satt av midler til å jobbe mer med Grønne menigheter.

Det ble påpekt at miljø og rettferdsspørsmål står høyt på agendaen til Den norske kirke og forholdene ligger godt til rette for å få til gode miljøtiltak.

Hvordan dette utviklet seg i 2004 vil vise seg når rapport foreligger om få dager.

Stavanger kommune har utarbeidet lokal Agenda 21-plan og her finnes informasjon om hva som gjøres av LA21-arbeid i kommunen. Planen finnes her.
På denne adressen som er adressen til Grønn hverdag, kan en finne tips og råd om hva den enkelte kan bidra med i arbeidet med å skape et bærekraftig og levedyktig samfunn. Ytterligere informasjon fås via miljøvernsjefen i Stavanger.

I 1992 holdt FN en konferanse i Rio de Janeiro, Brasil om miljø og utvikling. Konferansen utarbeidet en handlingsplan og 178 nasjoner sluttet seg til denne planen. Planen fikk navnet Agenda 21 - og navnet skulle henspille på “en dagsorden for det 21. århundret” der målet var en “bærekraftig utvikling”. Dette begrepet dukket første gang opp i Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 , og kanskje ble det etter hvert et politisk moteord og for dem som ikke kjenner bakgrunnen og innholdet kan det ofte fremså som en floskel. Det engelske uttrykke er Sustainable Development, dansker og nordmenn har oversatt det med bærekraftig utvikling, svenskene bruker kanskje et mer beskrivene uttrykk “holdbar utvikling”.
Det som ligger i begrepet er omfattende og sier noe om —–en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov —–.

Agenda 21 består av 4 hoveddeler:

Sosiale og økonomiske dimensjoner
Vern og forvaltning av ressurser
Styrking av sentrale aktører
Implementering

Der var 40 kapitler i handlingsplanen og ett av dem - kapittel 28 - handlet om kommunenes innsats i arbeidet for en bærekraftig utvikling og oppfordret verdens kommuner til å starte egne lokale Agenda 21-prosesser.

Det har vært gjort mange praktiske og teoretiske betraktninger omkring innholdet i en lokal Agenda 21. Det har vel ette hvert pekt seg ut 5 karakteristiske trekk som ofte gjenfinnes i disse planene:

Det skal utarbeides en plan
Planen har lengre tidshorisont enn det som er vanlig for kommunal planlegging
Det langsiktige målet er bærekraftig utvikling
De mer kortsiktige målene er å få til økt horisontal integrering av miljøhensyn i sektorer som er bestemende i forhold til målet om en bærekraftig utvikling.
Strategisk medvirkning fra viktige aktører lokalt er et sentralt virkemiddel for å få til en tilstrekkelig grad av konsensus lokalt.

I 2002 ble 10-års-markeringen av Rio-konferansen holdt ved en ny FN-konferanse i Johannesburg i Sør-Afrika. Der ble det rapportert hvordan verden hadde aksjonert for å følge opp Agenda 21.

Diktaturet i Burma driver en rovhogst av teak som resulterer i avskoging da de ikke tar seg tid til nyplanting. Teakskogen i Burma er svært viktig for det biologiske mangfoldet men dette synes ikke å oppta militærregimet da de er avhengige av den økonomiske gevinsten av teak-handelen. Statsminister Bondevik har gitt sterke anbefalinger om boikott av burmesiske varer. Da er det forstemmende å registrere at importen av teak fra Burma er doblet de to siste årene. Det er spesielt tre varesorter som er blitt kritisert. Og synderne i dette opplegget er forhandlere av hagemøbler, byggevareutsalg og båtbyggere. Spesielt båtbyggerne synes å være upåvirkelige når det gjelder boikott av teak. Det burde være mulig å finne en tresort som tilfredsstilte kvaliteten som etterspørres.
Noen har vært inne på tanken å forby import av teak. Men vi har da tross alt en miljøinformasjonslov som vil kunne brukes når kjøperen bare er såpass miljøbevisst at vedkommende ber om en varedeklarasjon for det trematerialet som finnes i produktet som anskaffes.
Kanskje vil de være behov for en opplysningskampanje i forhold til de forhandler-/produsentkategorier som hovedsakelig står for importen.

På tur i bygdenorge blir en slått av den veldige økningen i antall rundballer langs alle reiner, bekker og steingjerder. Disse hvite og stundom grønne ballene er blitt et betydelig innslag i vårt visuelle miljø. Og det er langt fra noen berikelse, det er rett og slett blitt en miljøbelastning. Nå har Rogaland Bonde- og Småbrukarlag tatt saken opp og vil prioritere bygging av siloer. RB&S viser til at det vil bedre vårt visuelle miljø og i tillegg redusere avrenning fra ballene, en sak som i seg selv er blitt en miljøtrusel mange steder. Dessuten vil mindre bruk av plast redusere avfallsmengden og minske forbruk av olje.
Kanskje en sak selv for Stavanger kommune å ta inn under Agenda 21 i samarbeid med RB&S?

I løpet av 2004 ble det arrangert idéverksteder for Agenda 21 flere steder i Norden. Alle de nordiske landene var representert: Lemland på Åland. Ålesund fra Norge. Akureyri på Island. Torshavn på Færøyene. Vestanfjerd i Finland. Thisted i Danmarkog Grastop i Sverige.
Der finnes en samlerapport på nettet . Den kan leses på denne adresse.